onsdag 16. september 2009

Full utedass og Chivas i melkeglass – Asker & Bærum VSK’s klubbsamling 2009

 

















 Sesongen var på hell og tiden var inne for klubbens eliteutøvere til å forenes på den årlige klubbsamlingen i Borgvik. Til undertegnedes store glede hadde Anders gravd dypt i arkivet og funnet frem en ekte amerikansk old school diktator som coach denne helgen. Jeg har en mistanke om at Patrick McCormick trodde han hadde kommet til en okkult sekt av vannskiløpere med overdreven utstyrsfokus og front foot fetisj. Sektlederen selv, pseudo vannskiguruen Dr. Orto Heinrich turte ikke stå til ansvar da McCormick spurte ”who the hell have taught you this front foot shit? Det var ikke rart amerikaneren coachet oss som om vi skulle være mentalt skadede pasienter hele gjengen. Han stilte fortløpende diagnoser etter som den ene dysfunksjonelle front footløperen etter den andre hanglet gjennom det 259 meter lange diagnoseapparatet.

Handle/body separation anxiety


Sektlederen selv fikk diagnosen ”handle/body separation anxiety”. Dr. Orto hadde nemlig en sterk engstelse for at håndtaket ikke skulle komme tilbake til kroppen etter svingen. Det medførte en prematur pull som igjen resulterte i en "ski tip wipe washer" effekt ut av svingen. Riktignok er Dr. Orto høy, men han mister høyde med dette symptomet og må lære seg at håndtaket kommer inn til kroppen av seg selv.

Is this wide enough for ya, oldtimer?






















Ski wide lazy boyz
Stemningen ble litt amper da et av Dr. Orto’s avkom stilte spørsmålstegn ved coachingen. What’s the point?, spurte unge Johan. Og det var ikke rart ungutta Johan og Nicolas var skeptiske - Patrick McCormick hadde sin storhetstid fra tiåret før de ble født, der han snurret rundt bøyene på 10,75 i samme epoke som vinylen snurret på 33 1/3 omdreininger på platespilleren. Og nå hadde han fått hakk i plata – ski wide – ski wide – ski wide - ski wide - ski wide - ski wide - ski wide....

















Love handed gate
Anders Foss fikk ikke så mye pepper, men McCormick merket seg at han praktiserte den egenutviklede ”love handed gate” der han på narcisistisk vis fører ventrehånden sensuelt over eget brystparti i en sakte lidenskapelig bevegelse før han reacher med den andre hånden og går inn i gaten som om det skulle vært selveste kjærlighetsporten.

C-c-can I m-m-make this w-w-wake...




















Fear of wake disorder
I motsetning til sin fryktløse make, så led Nina Dreyer av ”fear of wake disorder”. Dette er et kjent fenomen for nybegynnere og vanskelig å overkomme uten flerfoldige faceplants. Nina ble straffet med redusert hastighet og enda høyere wakes - den eneste kjente metoden for å overkomme denne alvorlige lidelsen."You can't fake the crossing of the wake, baby".
"Staring at the bouy as if it was your mistress" - distress
Pål Martin er kjent for sine turer på byen i Karlstad. Med tunga ned på knærne og sikkel i munnviken går han fra babe til babe på samme måte som han jakter bøyer i vannskibanen. McCormick ga ham kjeft for å kikke på bøyene som om de skulle være brystene til Pamela Anderson. "Looking at the bouy in the turn makes you crash and burn", var den klare meldingen fra McCormick. Og Pål Martin forsto budskapet - "crash and burn" hadde han allerede lært på Koriander i Karlstad.

Hø hø hø! Høy stemning foran peisen













Gamle røverhistorier ble som nye foran utepeisen
Utpå kvelden tok stemningen seg betraktelig opp etter at McCormick hadde dratt hjem til Karlstad og alle hadde fått i seg et saftig stykke grillkjøtt og et par glass økologisk rødvin fra områdene rundt Lacanau. Med unntak av vegetarianeren Duracell selvfølgelig, som hadde flyfraktet to ferske maiskolber og en Spendrups fra Eurocash i Strømstad. Etter middag ble det kranglet om den beste plasseringen foran utepeisen, og det tok ikke lang tid før det ble utvekslet en herlig blanding av urgamle vannskihistorier og rykende ferske fortellinger om sommerens kvinneerobringer. De som ikke hadde noe nytt å fortelle fisket frem sin gamle Nokia 3210 og viste frekke sms’er i innboksen fra sommeren 1998.

Dr. Orto Heinrich byr på sin spesialitet - Chivas i melkeglass




























Full utedass og Chivas i melkeglass
Faren for å bli smittet av svineinfluensa var overhengende for de som våget seg på utedassen den kvelden. Fordøyde svinekoteletter lå i vater med dasslokket og truet hele sekten med utslettelse. Sektlederen selv tilbød giftbegere med 12 år gammel Chivas til sine argeste konkurrenter, og for de som ikke aksepterte serverte han brett på brett med Borgvik Spesial utover natten mens han selv drakk ren kakao. Undertegnede mistenker også Anders for bevisst å ha lånt bort stevneteltet sitt til Duracell vel vitende om at det var mer lekk enn det kasserte Rondeslottet. Det skulle heller ikke forundre meg om Dr. Orto hadde benyttet duftlys til å lokke inn en skvadron kamikazemygg i klubbstugan der jeg skulle tilbringe natten. Alle midler ble tatt i bruk for å sette konkurrentene ut av spill til ”The Club Championship” som startet morgenen etter kl 9.

.






















100% belegg i badestampen
Nicolas hadde fyrt opp stampen til pipa glødet som en rakett klar til oppskytning på Cape Canaveral. Senere utpå natten ble det 40 grader og fullt belegg med 8 vannskiløpere som lurte på om noen faktisk hadde fyrt av raketten, og om det var en dame eller mann som krøllet tærne sine rundt deres edlere deler. Alt var som det skulle være før et ekte klubbmesterskap og ingen la merke til Anders som snek seg ombord i Pioner jolla for å ro hjem til øya og sove 11,25 timer før den store dagen. Sannsynligvis lå han med halvåpen munn og finpusset i drømme på sin love handed gate, mens de andre fortsatte festen langt ut i de små timer...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar