vannski.net

Asker & Bærum vsks annual clubtrip

2010-10-20T16:52:00.001+02:00

De første frostnettene hadde gjort sin debut og Lennart & Co hadde allerede dratt opp Nautiquen. Det var på tide å vende snuten mot sydligere breddegrader. Oppladningen til turen startet allerede i slutten av august da undertegnede fant noen rimelige biletter med Norwegian. Thor Henning bestilte sporenstreks og Tony fulgte rett etter. Glassmestern fra Bengtsfors og kanskje Aker brygges glatteste megler vurderte lenge å legge høstferien ned. Men etter en grundig undersøkelse av øyens bofasiliteter kunne han ved hjelp av sin bedre halvdel kort konstatere at det ikke fantes bosted som var godt nok for dem.

More to come..

Slalomclinique med Patrick Mc. Cormick

2010-09-09T09:39:00.003+02:00

EM nærmet seg med stormskritt og Henrik hadde ikke blitt coachet nok. Larsan hadde hele sommeren hatt private skilessions på sin lake så vi kunne ikke være noe dårligere. 8 august leide vil like greit inn suksesstreneren Patrick Mc. Cormick fra året før.

Patrick stilte som vanlig opp med godt humør. Ikke mye hadde endret seg fra året før. De fleste løpere var fremdeles lazy, smale gater og 90% vekt på bakfoten var fremdeles gjeldende rett.
Det ble likevel en flott helg, der solen skinte fra skyfri himmel og tjernet holdt behagelige 22grader.

Surpriseparty for Larsan

2010-07-28T12:45:00.003+02:00

Litt bilder fra vannskinerd nr.1's surprise party. Tilstede var vannskinerd nr2. og 3. samt endel andre kjente fjes fra Oslo's underverden:) Larsan var sånn middels fornøyd med å måtte ta en dag fri fra oppkjøringen til NM, men Nina lokket med romantisk middag og alt det som hører med og dermed så satte han seg i bilen etter endt arbeidstid, med stram vaier hjem til Hosle. Hjemme vanket det Prosecco, vannskihansker, Henrik sine siste funn på youtube og ikke minst de siste bildene fra prosjekt Ängeboda. Etter dette har oppladningen gått som planlagt til NM, det kjøres i skyttelfrafikk Oslo-SIAP fortiden der det satses knallhardt for at en grisebonde fra vestfold ikke skal stikke av med årets NM gull.

De mest observante vil nok registrere at vannskinerd nr 4. ikke er tilstede, noe som har en naturlig forklaring. Han har nemlig solgt Range Roveren og realisert guttegrøm nr. 1, nemlig en klassisk Opel Omega fra 2002. Morten har alltid vært glad i disse linjene, og når muligheten kom, klinte han til med en Elegance utgave med skinn, plasttreverk og automatgir. For å opprettholde sitt sportslige image så valgte han en sedan fremfor den mer vannski-praktiske stasjonsvogn utgaven. Morten tok like gjerne en langhelg på opeltreff sammen med resten av opelentusiastene denne helgen, og var derfor ikke tilstede.

Elitesamling i Borgvik

2010-06-07T09:53:00.000+02:00

Våren har ikke vært helt som planlagt for Asker og Bærum vsk. Først sprakk blokken til Borgvik sin båt og like etter begynte båten til Slåstad og fuske. Det ble satt igang alle mulige tiltak for å finne en reservebåt. Også Ytre Enebakks store sønn Roy Olsen ble involvert, men også båten til Enebakk hadde tekniske problemer.

Vi så lenge på mulighetene for å få båten til Larsan opp, men da Larsan bor mer på sitt lille vannskiparadis enn hjemme ble dette lite praktisk.

Lennart Andersson overlater som vanlig ingenting til tilfeldighetene og har jobbet iherdig for å få båten på vannet igjen.

Etter utallige dugnadstimer kunne han stolt sjøsette båten torsdag kveld. Ikke mindre 14 timer senere var Asker og Bærums elitelag på plass for å ta igjen det tapte. Det skulle bli en helg med mye kort line og høy vannsprut.

To be continued..

Vannski.net i ny våtdrakt

2010-02-06T17:45:00.053+01:00

Det har vært usedvanlig stille fra den til vanlig så aktive redaksjonen i vannski.net i vinter. Mange har ringt og spurt om hva som har skjedd. Noen har fryktet at vannski.net redaksjonen plutselig har blitt overdrevent interessert i olympisk vinteridrett. Nå varsler redaksjonen en opptrapping av aktiviteter og artikler på vannski.net siden. Og mens nordmenn flest har lukeparkert rompene sine side om side i sofaen for å se på uinteressante idretter brorparten av verdens befolkning aldri har hørt om, skal vi fokusere på viktigere ting som sladderprat om vannskimiljøets celebriteter. Vannski.net er tilbake for fullt i ny tabloid bloggerdrakt!

Første avsløring ut er at uansvarlig redaktør og eks. Big Brother kjendis, Flanders har kjørt sitt eget "bli ny" program i vinter med god hjelp fra narsisistkollega Jan Thomas. Flanders, også kjent som Mr. 22/11 har etter ryktene trent knallhardt både i helsestudio og i langrennsporet. Han har fjernet den kjente Flanderspondusen og gått ned over 10 kg i et forsøk på å gjøre comeback i rampelyset. Comebackforsøket vil selvfølgelig foregå i lysluggens andre hjemby, Karlstad der han tidligere ble mottatt som en gjenoppstått Michael Jackson av et hylekor av svenske blondiner. I juni arrangeres det en spektakulær konkurranse midt i byen og det er ventet titusenvis av tilskuere. Flanders er hovedattraksjonen der han skal vise fansen sin nye Flandersdans rundt slalåmbøyene. Forhåpentligvis har han nok gaffatape til å holde utstyret på plass - eller dicktape som det heter blant de store gutta i vannskimiljøet.

Co-redaktør og finansakrobat PM-Olsen har hatt en annen PR-strategi i vinter. Han har vært hyppigere observert på utesteder i Oslo enn Petter Pilgaard, og ryktene forteller at han har plukket unge piker som de skulle vært båtbøyer i vannskibanen. Metodikken har han lært av Pilgaard; kjøp den største champisen de har, ta med 8-10 glass på VIP bordet og vips så har du bordet fullt av tørste utelivspiker. Spørsmålet er om langhelgene på byen vil bidra til kortere liner til sommeren og om champisbabsa fra Barbeint vil trives blant øldrikkende skibums foran utepeisen i Borgvik.

Researcherne i redaksjonen har også fanget opp at Dr. Orto Heinrich allerede har vært 10 dager i Florida og at erkerival og 4-barnsfar Duracell har vært mesteparten av januar hos Chet Raley mens familien tror han leter etter feriebolig i Florida på 14. året.
Men ingen slår forberedelsene til regjerende norgesmester og hardcoreskier, Pullman som allerede har tilbrakt store deler av høsten og vinteren i Cancun på Scott Smith's Specialized Training Center. Her har han utviklet nye vitenskapelige treningsmetoder slik at konkurrentene skal komme til Kordt i vannskibanen. Treningsprogrammet er en godt bevart hemmelighet, men redaksjonens paparazzier har fått tak i et unikt bilde fra det etter sigende svært motiverende treningsopplegget...

Flanders artikkel gikk ikke gjennom sensuren

2010-02-01T20:33:00.007+01:00

Etter at ukas spørreundersøkelse viste helt klart at vannskimiljøet er interessert i en oppdatering på Flanders sitt tøffelliv, ville ikke hovedpersonen selv slippe artikkelen gjennom sensuren. Han har ikke engang lest utkastet, men allikevel følte han seg så sikker på at den var i det drøyeste laget, så han beordret resten av redaksjonen til å ikke publisere den. Vi respekterer selvfølgelig det (i første omgang), og ber vannskiløpere holde ut i kulda til lysluggen har mørna litt.

Her i kjent stil i Borgvik

Sesongavslutning i Sperlonga

2009-11-07T21:12:00.013+01:00

Helt i slutten av oktober satte Nina og Larsan nesen mot Italia for å avslutte sesongen i fantastiske Sperlonga. Det skulle bli en uke fylt med både oppturer og nedturer.

Den første nedturen kom allerede en uke før avreise. Nina hadde vært på trening og kom hjem med bekkenlåsning fredag ettermiddag. Hun kunne såvidt gå og måtte ha akutt time hos kiropraktor lørdag morgen. Kiropraktoren, som Nina nå har blitt veldig godt kjent med, lovte at han skulle klare å fikse ryggen hennes før avreise til Sperlonga fredagen 6 dager senere.

Neste nedtur kom 2 dager før avreise når værmeldingen for uken viste konstant regn og 12 grader i luften i Italia. Når begge vannskientusiastene i tillegg var snydens forkjølet og ryggen til Nina enda ikke var bra var det svært nære at turen ble avlyst.

Værmeldingen ble bedre sammen med ryggen til Kanina, og alle negative tanker ble overdøvet av kriblingen i kroppen etter å få komme seg på ski i shorts og bikini igjen. Derfor var det to overtente vannskifreaks som sto klare med breddfull three- event- bag på Gardermoen den siste fredagen i oktober.

Etter lang ventetid på ski, bagger og leiebil var paret et par timer etter skjema når lydboken Panserhjerte av Jo Nesbø ble slått på som underholdning på den to timer lange bilturen til badebyen 15 mil sør for Roma. Lite ante de om hvor mye panserhjerte det skulle bli den neste uken.

Klare for første tur allerede fredag ettermiddag ankom paret Sci Nautico Laghetto i strålende solskinn klokken 16.30, men da var det folksomt på brygga og første mulighet ble først lørdag morgen.

Lørdag startet allerede klokken 04.30 da gjestene på hotellrommet vegg i vegg kom hjem fra byen og ville ha seg en hyrdestund (og flere skulle det bli utover helgen). Denne var både høylytt og langvarig, og etter å ha summet seg etter det som hørtes ut som 2 orgasmer for ham, og 3 for henne kunne de igjen lukke øynene ved 6- tiden. Med en hel uke foran seg med fantastiske forhold og supercoach tok det ikke lange tiden før frokost var spist og man befant seg klare til dyst på brygga til Davide som driver klubben.

Larsan var først ut, og med 22 grader i skyggen og 20 i vannet var det kun vest og shorts som gjaldt. Vannet var helt fantastisk å stå på, og 6 pass senere var 4 uker med vannskifri en saga blott. Det ble 4 gjennomkjøringer på 16-55 og 2 på 14-55.

Det hadde i forkant av turen vært mye fokus på om Nina skulle nå målet sitt om å komme gjennom banen før sesongen var slutt. Det gikk veddemål i klubben, og vannskientusiasten følte derfor et stort press da hun sto på brygga og tok på seg utstyret før den første turen.

Nedturen ble derfor enorm da hun i det hun ble dratt opp før første pass kjente voldsomme smerter i korsryggen. Hun bet tennene sammen og gjennomførte 3 passeringer, men da var det også jamt slutt. Hun måtte hjelpes opp i båten, og kunne hverken gå, sitte eller gjøre andre sysler til Larsans store frustrasjon.

De neste dagene ble det derfor kun vannski på Larsan. 2 turer lørdag, 3 på søndag og 2 på mandag. Til tross for samboerens ryggproblemer var gutten fornøyd. Etter 42 pass på 16, 14 og 13m line på 55 km/t hadde han bare misset 6 passeringer hvorav bare en var på 16m. Selvtilliten steg derfor proporsonalt med antall gjennomkjøringer.

Mandag ettermiddag satte paret seg i bilen og kjørte til Fondi hvor den eneste kiropraktoren i området holdt til. Mannen kunne desverre svært lite Engelsk og brukte også svært uvante metoder for å løse opp i Ninas låsning i ryggen. Etter en time med bøy og tøy satt begge igjen i bilen med panserhjerte. Ryggen var dessverre akkkurat like vond til tross for både kinesologi, fysioterapi og kiropraktiske grep.

Og det skulle vise seg å bli mye panserhjerte, ikke bare i bilen men også på hotellrommet. Nina var ikke spesielt mobil og måtte hvile ryggen mellom passene til Larsan og jobben som fotograf og operatør av videokameraet.

Onsdag, dagen før avreise klarte ikke Nina å sitte stille lenger, hun MÅTTE prøve en tur til før hun skulle hjem. Ryggen føltes litt bedre, og planen var å spinne i den ene enden så ikke belastningen skulle bli for stor. Det ble aldri noen spinn.... Etter en sving sa ryggen stopp, og 40- åringen måtte hjelpes opp i båten med store smerter.

Etter en siste tur for Larsan torsdag morgen var det tid for hjemreise, og tradisjonen tro måtte Larsan Schanche prøve å sette ny fartsrekord. Davide hadde sagt at turen til Roma tok 2 timer uansett pga. mye trafikk. Etter å ha vært i Italia en uke og lært at man i landet bruker doble sperrelinjer og skraverte felter som ekstra plass for forbikjøringer klarte gutten turen på 1 time og 20 minutter.

Etter mange nedturer for Nina gjennom uken var det endelig en opptur på flyet hjem... hun fikk 3 seter for seg selv slik at hun kunne ligge på rygg hele veien hjem til Oslo.

Selv om turen ble voldsomt amputert av Ninas helsemessige utfordringer var begge enige om at Sperlonga er en fantastisk vannskidestinasjon, og at det ikke er noen tvil om at paret kommer tilbake i 2010.

Davide holder åpent alle helger i hele vinter, og vannet på klubben har aldri vært kaldere enn 10 grader. I april får han levert en splitter ny Ski Nautique 200 med hele 405 hk. Det spørs hvor lenge det er til han igjen får besøk av norske vannskientusiaster!!

Sjekk video fra turen på youtube!!

Siste krampetrekning før sesongen er over

2009-10-18T20:47:00.009+02:00

Nina Dreyer er en hardhaus med enorm innsatsvilje og tålmodighet. Etter å ha jobbet og trent iherdig i 3 sesonger er hun bare centimetere fra å komme gjennom banen. Målet er å komme gjennom før sesongen er slutt og da må alle muligheter benyttes. De siste helgene har hun stått både lørdag og søndag i stadig kaldere luft og vanntemperatur, og nå er grensen nådd!!!

Med bare 5,9 grader i vannet og rim på båt og bøyer er det begrenset hvor mye man får stått på ski uten å ta på seg tørrdrakt.

Denne helgen skulle båten på Ängeboda tas opp, og det ble derfor bare tid til en tur på lørdag formiddag. Larsan, Kaninas coach, samboer og treningskamerat, er tett som en potte og svært forkjølet og har derfor kun vært båtfører de siste 2 helgene. Alle de tre siste helgene har Nina Fina (som hun også blir kalt) bare vært noen få centimeter innenfor 4. bøya og ellers klart de 5 andre.

Til tross for grusomt kaldt vann dro hardhausen på seg våtdrakt, hansker og lue og ga bånn gass med livet som innsats. Nina skulle ha 6 fulle gjennomkjøringer uten fall, noe som skulle vise seg å bli en kald affære. Hun falt ikke mindre enn 4 ganger i desperate forsøk på å komme gjennom banen, og det tok derfor svært lang tid å bli ferdig med settet. Problemet med kulden var etterhvert så stort at det var vanskelig å holde håndtaket på grunn av manglende følelse i fingrene.

Kamikazekjøringen hjalp desverre ikke denne helgen. Resultatet ble igjen 5 bøyer og banen er derfor fremdeles ikke mestret.

Nytt av året er at parets båt skal ligge inne i oppvarmet lokale over vinteren. Dette ligger nesten inne i Bengtsfors, og det meste av søndagen gikk derfor med til vasking, klargjøring og frakt av båten til vinterlagring.

Veddemål
Det pågår nå veddemål i vannskimiljøet hvorvidt Nina skal nå målet med å komme gjennom banen før sesongen er slutt. Ettersom hun ikke klarte det denne helgen har paret nå bestilt tur til Sperlonga i slutten av oktober.

Da har Nina en uke på seg til å komme gjennom banen!!

Redaksjonen ønsker Nina og coachen hennes lykke til!!

Van Rio

2009-10-16T22:01:00.002+02:00

Det var tidligere i sommer Espen Rio tok bussen fra Skarnes til Oslo S for å levere en ski han hadde solgt. Men dette ble litt mye å holde styr på for unge Rio, han gikk tomhendt av bussen og skien havnet i Sandefjord. Ola Hognerud 8år syntes historien var så godt at han likte greit diktet en sang:)

Larsan goes to Karlstad for some hard core coaching..

2009-09-28T19:33:00.007+02:00

Etter å ha vært wannabe antiBorgviker hele sommeren, var det mange som klødde seg i hodet forrige uke da Larsan plutselig hadde fått for seg at han skulle tilbringe hele helgen i Borgvik. Det skulle vise seg at han hadde blitt bortvist fra sitt eget lille paradis av sin bedre halvdel. Etter 3 sesonger hadde Nina innsett at det ikke gikk å fake waken lenger og hadde planlagt jentetur til Knulleknullvilla langt inne i Bohusläns dype skoger. Larsan var som vanlig bare glad til, endelig en skihelg uten hemninger.

Det skulle vise seg at ikke alt gikk etter planen. Sent fredag kveld fikk undertegnede en telefon fra en fortvilet Larsan som hadde punktert på veien over til Ângeboda. Heldigvis hadde undertegnede for en gangs skyld ikke dateplaner denne fredagen og kunne på kort varsel rykke ut for å hente et reservehjul hjemme i garasjen på Hosle. Tidlig lørdag morgen var alt ved det gode gamle, luft i alle hjula, full dieseltank og overivrig Larsan som spant ut av utkjørselen klar for nye eventyr.

Første stopp var Karlstad vsk, hvor Patrick McCormick hadde rigget alt klart. Etter å ha hatt narrowcourse i Ângeboda i flere år var overraskelsen stor da han fant ut at Patrick for anledningen hadde breddet banen med 40cm. Det skulle vise seg at verken undertegnede eller Larsan var så wide som de trodde og etter uttalige forsøk måtte de til slutt innse at widecoursen ble for tøff.

Etter to set med livet som innsats uten å klare å karre seg gjennom banen spant dieseltraktoren videre til mer vante trakter. Holmtjärn lå der som et speil og gutta var ikke sene med å komme seg på vannet.

Først ut var Larsan som klinket gjennom 13m på første passering og ga seg ikke før han lå og plasket ute ved tredje bøye på 12m line. Undertegnede kjørte også sterkt, etter å ha lekt seg gjennom 12m presterte 2 bøyer på 11m line. Den forferdelige widecoursen var borte som dugg fra solen og etter en bedre middag på altanen ble det Groelch og grisehistorier langt ut i de sene nattestimer.

Søndag våknet gutta opp til et Holmtjärn som badet i solen og ingen skulle tro at man var langt ute i september. Etter tre set var kreftene slutt og det var på tide å sette kursen hjem. Larsan kjørte som vanlig med døden i hvitøye der hans to tidligere inndragninger av førerkortet ikke satt dypt i minne. I ren Petter Solbergstil satte han ny fartsrekord på distansen Borgvik-Ângeboda med 58minutter og var som vanlig storfornøyd men nok en god gjerning i hans øyne.

Vel vitende om at Larsan i tre år hadde kjørt på narrowcourse koste McCormick seg med å gi Larsan litt tyn; we put the widecourse in, and what do you do? You go directly at the ball and are very happy with that. You gotta try to go before the ball, you gotta try to get some hight, you gotta fight, you gotta work a bit..

Widecourse and white caps, not a day for lazy boyz

2009-09-27T20:40:00.025+02:00

Det gikk hvitt på Holmtjärn, så PM fikk de verst tenkelige forhold.. Denne helgen var Anders, Henrik og Pål Martin på plass igjen i Borgvik. Fyllesyke og spente ankom vi lørdag morgen og satte umiddelbart igang med å modifisere banen til widecourse. En times tid etterpå var banen klar, og Anderssons patent viste seg å funke. Til og med Patrick McCormick hadde tatt med seg hele familien på Borgvik visitt for å se det nye diagnoseapparatet som skal sende Asker og Bærums løpere rett i teten på EM 2011. Gutta satte igang og klinket gjennom banen så linelengdene sprutet utover värmland i takt med skumtoppene på Holmtjern. Vinden sto på hele helgen og gjorde det ekstra vanskelig, om det ikke var nok at vi nå måtte "ski wide". Nydelig utsikt fra stampen i Borgvik Det var ingen som trodde Lennart skulle komme, men jammen dukket han opp med både vogn, 1 liter grappa, diverse hjemmebrent og godt humør. Som vanlig lagde han røre utover natt med norske og svenske griseviser. Hvem skulle tro at denne karen hadde passert 60;) Henrik kom rett fra Kielfergen, han kunne bare ikke gå glipp av å teste the widecourse før sesongen var over.. Andersson in action, runs the widecourse like a walk in the park;) You gonna go all in, thats what makes the difference between a good and a lazy skier.. Some clips from the skiweekend, enjoy and have fun:

Gotta pull hard to get wide..

Sesongen over....... på ingen måte!

2009-09-22T18:35:00.010+02:00

Det er ikke til å komme unna at sesongen begynner å nærme seg slutten, men Asker og Bærum vsk's medlemmer vil ikke engang høre snakk om fallende temperaturer og helger som må tilbringes på kaffebarer i hovedstaden med dårlige sjekketriks, der vår oppførsel vi har tilegnet oss i Borgvik ikke blir satt stor pris på. Enkelte løpere har vinterens helger friskt i minne der de satt foran pc'en og gulpet caffelatte i jakt på nye dater, men dette utsettes ytterligere i år etter å ha sett helgens værvarsel. Den viser at det fortsatt er full sommer i Borgvik, og Anders, Pål M og Henrik gjør seg klare for nok en helg med masse ski, Grolsch, kylling og shellboots! Har du tenkt deg over? Gi lyd fra deg her..

Det en vannskiløper trenger for en helg senhøstes i Borgvik

Nyheter på vannski.net

2009-09-16T13:27:00.004+02:00

På valgnatten 14.sept 2009 tikket det inn en sms fra et av redaksjonmedlemmene. "4 nye år med rødgrønt vanstyre i denne kalde, mørke og fiendtlige endetarmen av et land på klodens mest forfrosne utkant... Her blir jeg ikke lenge... Ny adresse er: Pullman, Skiing Paradise blv, West palm beach FL." Pullman så tidlighvor dette valget bar, og tok konsekvensen av det umiddelbart. Nå er hele formuen godt plassert på Lucky Lowe's konto, og Morten reiser ikke tilbake før kassa er tom og det ikke er flere kortinger igjen på tauet hans! Dette innbærer jo drastiske konsekvenser for oss, da Morten har vært hjernen bak de saftigste artiklene i det siste. Dermed er vannski.net er nødt til å snu seg rundt for å fortsette å underholde vannski-Norge med tull og tøys, og siste skrik er nå vannski.netTV som du finner her: youtube.com/vannskiTV

Her kan du se reportasjer fra da Thomas Degasperi sto ski sammen med oss i Borgvik, og mye annet! Ta en titt, flere videoer kommer etterhvert! Den gamle vannski.net siden finnes her: http://idrett.speaker.no/organisation.asp?orgelementid=68034

Full utedass og Chivas i melkeglass – Asker & Bærum VSK’s klubbsamling 2009

2009-09-16T13:13:00.004+02:00

Sesongen var på hell og tiden var inne for klubbens eliteutøvere til å forenes på den årlige klubbsamlingen i Borgvik. Til undertegnedes store glede hadde Anders gravd dypt i arkivet og funnet frem en ekte amerikansk old school diktator som coach denne helgen. Jeg har en mistanke om at Patrick McCormick trodde han hadde kommet til en okkult sekt av vannskiløpere med overdreven utstyrsfokus og front foot fetisj. Sektlederen selv, pseudo vannskiguruen Dr. Orto Heinrich turte ikke stå til ansvar da McCormick spurte ”who the hell have taught you this front foot shit? Det var ikke rart amerikaneren coachet oss som om vi skulle være mentalt skadede pasienter hele gjengen. Han stilte fortløpende diagnoser etter som den ene dysfunksjonelle front footløperen etter den andre hanglet gjennom det 259 meter lange diagnoseapparatet.

Handle/body separation anxiety

Sektlederen selv fikk diagnosen ”handle/body separation anxiety”. Dr. Orto hadde nemlig en sterk engstelse for at håndtaket ikke skulle komme tilbake til kroppen etter svingen. Det medførte en prematur pull som igjen resulterte i en "ski tip wipe washer" effekt ut av svingen. Riktignok er Dr. Orto høy, men han mister høyde med dette symptomet og må lære seg at håndtaket kommer inn til kroppen av seg selv.

Is this wide enough for ya, oldtimer?

Ski wide lazy boyz

Stemningen ble litt amper da et av Dr. Orto’s avkom stilte spørsmålstegn ved coachingen. What’s the point?, spurte unge Johan. Og det var ikke rart ungutta Johan og Nicolas var skeptiske - Patrick McCormick hadde sin storhetstid fra tiåret før de ble født, der han snurret rundt bøyene på 10,75 i samme epoke som vinylen snurret på 33 1/3 omdreininger på platespilleren. Og nå hadde han fått hakk i plata – ski wide – ski wide – ski wide - ski wide - ski wide - ski wide - ski wide....

Love handed gate

Anders Foss fikk ikke så mye pepper, men McCormick merket seg at han praktiserte den egenutviklede ”love handed gate” der han på narcisistisk vis fører ventrehånden sensuelt over eget brystparti i en sakte lidenskapelig bevegelse før han reacher med den andre hånden og går inn i gaten som om det skulle vært selveste kjærlighetsporten.

C-c-can I m-m-make this w-w-wake...

Fear of wake disorder

I motsetning til sin fryktløse make, så led Nina Dreyer av ”fear of wake disorder”. Dette er et kjent fenomen for nybegynnere og vanskelig å overkomme uten flerfoldige faceplants. Nina ble straffet med redusert hastighet og enda høyere wakes - den eneste kjente metoden for å overkomme denne alvorlige lidelsen."You can't fake the crossing of the wake, baby".

"Staring at the bouy as if it was your mistress" - distress

Pål Martin er kjent for sine turer på byen i Karlstad. Med tunga ned på knærne og sikkel i munnviken går han fra babe til babe på samme måte som han jakter bøyer i vannskibanen. McCormick ga ham kjeft for å kikke på bøyene som om de skulle være brystene til Pamela Anderson. "Looking at the bouy in the turn makes you crash and burn", var den klare meldingen fra McCormick. Og Pål Martin forsto budskapet - "crash and burn" hadde han allerede lært på Koriander i Karlstad.

Hø hø hø! Høy stemning foran peisen

Gamle røverhistorier ble som nye foran utepeisen

Utpå kvelden tok stemningen seg betraktelig opp etter at McCormick hadde dratt hjem til Karlstad og alle hadde fått i seg et saftig stykke grillkjøtt og et par glass økologisk rødvin fra områdene rundt Lacanau. Med unntak av vegetarianeren Duracell selvfølgelig, som hadde flyfraktet to ferske maiskolber og en Spendrups fra Eurocash i Strømstad. Etter middag ble det kranglet om den beste plasseringen foran utepeisen, og det tok ikke lang tid før det ble utvekslet en herlig blanding av urgamle vannskihistorier og rykende ferske fortellinger om sommerens kvinneerobringer. De som ikke hadde noe nytt å fortelle fisket frem sin gamle Nokia 3210 og viste frekke sms’er i innboksen fra sommeren 1998.

Dr. Orto Heinrich byr på sin spesialitet - Chivas i melkeglass

Full utedass og Chivas i melkeglass

Faren for å bli smittet av svineinfluensa var overhengende for de som våget seg på utedassen den kvelden. Fordøyde svinekoteletter lå i vater med dasslokket og truet hele sekten med utslettelse. Sektlederen selv tilbød giftbegere med 12 år gammel Chivas til sine argeste konkurrenter, og for de som ikke aksepterte serverte han brett på brett med Borgvik Spesial utover natten mens han selv drakk ren kakao. Undertegnede mistenker også Anders for bevisst å ha lånt bort stevneteltet sitt til Duracell vel vitende om at det var mer lekk enn det kasserte Rondeslottet. Det skulle heller ikke forundre meg om Dr. Orto hadde benyttet duftlys til å lokke inn en skvadron kamikazemygg i klubbstugan der jeg skulle tilbringe natten. Alle midler ble tatt i bruk for å sette konkurrentene ut av spill til ”The Club Championship” som startet morgenen etter kl 9.

100% belegg i badestampen

Nicolas hadde fyrt opp stampen til pipa glødet som en rakett klar til oppskytning på Cape Canaveral. Senere utpå natten ble det 40 grader og fullt belegg med 8 vannskiløpere som lurte på om noen faktisk hadde fyrt av raketten, og om det var en dame eller mann som krøllet tærne sine rundt deres edlere deler. Alt var som det skulle være før et ekte klubbmesterskap og ingen la merke til Anders som snek seg ombord i Pioner jolla for å ro hjem til øya og sove 11,25 timer før den store dagen. Sannsynligvis lå han med halvåpen munn og finpusset i drømme på sin love handed gate, mens de andre fortsatte festen langt ut i de små timer...